Snorre-gutten min..... livet sammen med deg ble så alt for kort. Dine siste måneder ble fylt av sykdom, men heldigvis hadde du masse livsglede og så ikke ut til å plages nevneverdig, bortsett fra mot slutten, da forsto jeg at jeg måtte ta den tunge avgjørelsen, at du måtte få slippe. Nå må jeg prøve å huske alle de gode minnene, da du var frisk og glad og løp rundt. Du vil alltid ha din egen plass i hjertet mitt. Vil aldri glemme deg Snorre-mann, du var den vakreste......

Mamma Helena