Lottes "miniputter"
Lottes valper ble et skikkelig romjulskull, født 29. desember 2009. Hun var stor på slutten, men ikke så stor at vi trodde hun ville få 5-6 valper. I så fall ville valpene være små... Hun hadde hatt en slik liten i det første kullet sitt, lille Figo var 120 gr da han ble født.. Ellers var vi vant til helt andre vekter, fra 170 til over 200 gr.
Lotte ble fødselssyk på kvelden 28. desember. Hun gravde og peste hele natten, og temperaturen varierte. Da det ikke var tegn til at valpene skulle komme utpå formiddagen neste dag, valgte vi å dra til dyrlegen for en sjekk. Det ble tatt røntgen og bildet viste 5 små (men hvor små sa ikke dyrlegen...). Den ene lå litt dumt litt og kunne bli en propp som stengte, men vi fikk beskjed om å dra hjem og se det an.
 |
 |
| Lotte er fødselssyk.... har det ikke så godt her | Her har hun er kraftig ri |
Ikke før hadde vi kommet hjem, før riene satt inn for fullt.
Og ikke lenge etter at vannet var gått, ble det født en
bitteliten tispe på 115 gr. Ca to timer etter kom nestemann,
også det en liten tispe, denne var på 124 gr. Så fulgte tre
hanner på hhv 118, 104 og 124 gr. Jeg tenkte at dette kom aldri
til å gå bra... Måtte jobbe en del med den ene gutten, han
virket slapp da han kom, men etterhvert kviknet han til. Selve
fødselen gikk som en lek. Har ikke vært utfor noen som føder så
lett som Lotte - ene valpen formerlig spratt ut!
 |
 |
 |
| Et fantastisk bilde! Her blir Sofie født - se tungen hennes! | Lotte er MAMMA med én eneste gang | Her patter Sofie for første gang |
 |
 |
 |
| Her er tispe 2 også født | Hanne på 118 gr | Lotte med valpene 3 dager gamle |
En slitsom tid fulgte. Det var vanskelig å vite om alle morkakene hadde kommet ut for de gikk i oppløsning. Selvfølgelig ble hun syk... Hun var så varm, hun kokte og lå der helt apatisk. Og valpene hadde omtrent ikke gått opp de første døgnene, det var snakk om få gram. Den minste gutten hadde gått ned, fra 104 til 101 gr. For oss som var vant til valper som la på seg over 20 gr i døgnet, ble dette en fryktelig tung og nervepirrende tid. Nyttårsaften måtte vi ta kontakt med dyrlege, som heldigvis ordnet med medisin som vi kunne hente direkte på apoteket. Og gradvis kom Lotte seg. Melken begynte å komme, men fremdeles var det ikke mange grammene de la på seg, men vi var bare glad de gikk opp i det hele tatt. Den minste gutten måtte vi gi vann under huden på et par ganger. Jeg synes fremdeles det er et under at alle levde opp! Jeg var ganske overbevist flere ganger om at dette aldri kom til å gå bra.... Hver gang vi var positive, så fikk vi tilbakeslag. Vi byttet på å se til de om natten, og jeg må si at det var med hjerte i halsen jeg gikk inn de første døgnene. Ventet egentlig å finne noen død.
Heldigvis
hadde vi Trixie, som bare noen dager før Lotte (2. juledag) hadde
født tre valper. Kun en levde, så Trixie hadde masse melk. Vi
tok derfor den lille gutten ned til henne flere ganger for dagen
slik at han fikk forsyne seg rikelig. Det samme gjorde vi med de
to tispene (se bildet). Det forenklet det hele noe. Og smått om
senn gikk det rette veien.
Lettelsen var stor da vi de var rundt tre uker og vi kunne begynne å gi de litt fast føde. Først da slappet vi mere av.
Bildene fra fødselen er tatt av Bo H. Clausen, som var hos oss i noen dager i det som var en vanskelig tid for oss. Tusen takk, Bo!